...The artful Streets of France...

Hei alle fine, nå er jeg hjemme igjen !

Jeg har savnet dere en hel del, takk for alle besøk og entusiastiske kommentarer dere har lagt igjen mens jeg har vært borte !

Så dro vi altså fra den deilige sommeren og rett inn i senhøsten. Her er det kaldt og rundt meg faller løvet, noen trær står i rødt og andre i gult. Og jammen har også en del av dere begynt å tenke på Julen. Selv sitter jeg enda med minner om lune kvelder, glass etter glass med vin og sene middager. (der begynner de klokken 8 på kvelden, og tar siste bit nesten like før leggetid) Men sånn er det, og selv om det er aldri så deilig å være borte, er det allikevel aller deiligst å komme hjem :)

Jeg vet ikke hvor mye dere orker å se av bildene mine, men jeg tenkte å dele det jeg likte aller best. I dag tar jeg dere med på en liten tur gjennom de kunstneriske gatene.

..The artful Streets of France..

..Franske hus har de vakreste fasader jeg har sett !! Dette er private hus midt i byen. Fargene er støvete og varme. På hvert hjørne henger også de berømte blå skiltene.

De henger opp vimpler som pynt over gatene. Også i trærne ! Lyktene og portene ville jeg så absolutt ta med meg hjem. (please vennen, la oss ta med oss en truck neste gang) Jeg tok godt og vel 30 bilder av de samme bygningene..alt er så snirklete og fint her, og det er så flott at de lar plantene vokse oppover veggene. Romantisk !

I denne gaten stod jeg og ventet på at butikkene skulle åpne. Alle stenger dørene mellom 12 0g 14. Gardinene blir rullet ned, skiltet blir hengt ut, og de går hjem med baguetter under armen og spiser lunsj. Jeg gikk inn mellom to høye hus, der så jeg en rustikk bakgård. Et blått skilt, en hestesko på døra, litt grønt og tilfeldig rot. Jeg ble sjarmert av alt..

Foto : Aina

Og jeg ble så Inspirert ! Av materialbruken, hvor flinke de var til å myke opp de relativt harde mur fasadene med planter. Og bruken av ornamenter og håndmalte skilt. Alt er rustikk, stort og massivt, og i veggene på mange av bygningene sitter det mye historie. Jeg husker en dag vi var ute for å se etter en jerngryte. Igjen stod vi og ventet på at butikken skulle åpnes, en tradisjon vi til stadighet glemte i farten. Midt i handlegaten kom vi i kontakt med en eldre Fransk dame. På litt gebrokkent Engelsk fortalte hun at bygården bak en stor jernport skjulte en hemmelighet hun gjerne ville vise oss. Hun var ivrig og dro meg i jakke ermet. Gjennom en trang passasje endte vi opp midt i en trang bygård. Der så vi en snirklete betong trapp som dreide seg helt til toppen, ti etasjer over, en kontrast til nybygget som var bygd rundt. Trappen var vakkert smykket med ornamenter, og senket vi blikket ned til bakken så vi at skoene våre stod midt på flere store steiner med inngraverte navn. Under steinene skjulte det seg noen graver, og bygningen selv var mange hundre år gammel. Gravene var i følge damen berømte. Og der lå de altså midt inne i byen blant moteforretninger og hippe kaffe barer. Fascinerende !